Reisebrev fra US Nationals 2024

Med en liten spenning i kroppen satte jeg og Einar Bakke oss på flyet som skulle ta oss fra det kjølige nord til den blendende varmen i Arizona. Destinasjonen var Rio Salado Gun Range i Phoenix, stedet hvor US Nationals 2024 skulle finne sted fra 10. til 14. april. Denne konkurransen var et av årets høydepunkter for amerikanske skyttere i lys av at dette var deres kvalifisering for VM/WS, og vi var klare for å møte utfordringene og skyttere fra flere nasjoner.

Etter å ha startet reisen vår fra Gardermoen og gjort våre mellomlandinger i München og Chicago, ble vi endelig møtt av varm luft og strålende sol da vi landet i Phoenix. Å bli ønsket velkommen av det blendende Arizona-landskapet, med kaktuser og fjell i horisonten, var en opplevelse i seg selv.

Neste stopp ble å få oss transport for oppholdet. I god amerikansk stil valgte vi en klassisk muskelbil som gjorde jobben sin under hele oppholdet.

Vi ble innkvartert på La Quinta Inn & Suites by Wyndham Mesa Superstition Springs, et komfortabelt sted som skulle være vårt hjem for de kommende dagene. Selv om det var noen logistiske utfordringer med frokosttidene, fant vi raskt løsninger i form av de mange døgnåpne spisestedene i nærheten.

Rio Salado Gun Range, vår arena for konkurransen, viste seg å være like imponerende som vi hadde håpet. Med en variert bane og godt bygde stager, var det et perfekt sted for US Nationals. Under prematchen fikk vi følge en erfaren squad hvor både eier av rangen, match director og enkelte sponsorer trygt ble veiledet og kjørt gjennom 18 stager. Nå skal det sies at en stage ble strøket fra matchen senere grunnet feil med en utløser som ikke kunne fikses.

En interessant observasjon var forskjellene i kultur rundt prosedyrer og patching mellom USA og Europa. Amerikanerne var ivrige etter å rydde banen,og gjøre neste skytter klar, og dette var en normal adferd blant skyttere og officials i en normal matchavvikling på alle nivåer. Vi synes imidlertid prosedyrene for start var litt vel kreativ enkelte steder. Noen falt seg naturlig i lys av IPSC tankegangen, men det var litt for mye bøtter, mopper, vesker og løping med elementer under avviklingen, noe vi også poengterte kanskje lå mere til en tradisjonell USPSA match.

På Stage 13 under US Nationals møtte vi tre fremragende norske skyttere med sitt følge: Folke Myrvang, Tony Østreng Tsigakis og Paul-Erik Ruud. Deres profesjonelle tilnærming og imponerende ferdigheter var en inspirasjon på banen. Disse tre utgjorde en stolt representasjon av norsk skytesport og viste at vårt lille land har noe å bidra med på internasjonalt nivå. Det var en flott å se de i aksjon på banen.

Vi hadde også det privilegiet av å møte Henning Wallgren, en norsk skytter med tre norgesmestertitler i dynamisk sportsskyting med pistol. Han er bosatt i USA og er kjent for å utvikle og produsere ettermarkedsdeler for konkurransevåpen, med hovedfokus på Tanfoglio. Henning, sammen med sin partner, som også deltok i konkurransen, viste en imponerende dedikasjon og lidenskap for skyting. Det var en fornøyelse å ha møtt Henning og hans bedre halvdel under US Nationals.

Det var en interessant observasjon fra både Range Officers (RO’er) og International Range Officers (IROAs) at nedrigging av stager etter matchen var en uventet vending. Mens dette er vanlig praksis i USPSA på alle nivåer, var det for mange av de utenlandske deltakerne en ny erfaring. Denne prosessen, selv om den er en del av den amerikanske skytebanekulturen, førte dessverre til at vi gikk glipp av nesten hele premieutdelingen for skytterne. Dette var en ulempe som noen av oss ikke hadde vært forberedt på, men det var en påminnelse om at kulturforskjeller kan dukke opp selv på den internasjonale scenen for skytesport.